Selv om det lå en ide bak denne bloggen en gang i tiden, har den dessverre ligget med brukket rygg i alt for lang tid. Nå er det på tide å gi et forsøk på å blåse liv i den igjen, og i den forbindelse prøver man nytt tema med nye innstillinger. Det er også tanker om en litt annerledes oppbygging, mer regelmessige oppdateringer og mer gjennomtenkt innhold.
Hvordan det blir denne gangen er det vel ingen som vet, men det er i det minste en ny tanke bak siden.
Etter snart tre uker med akvarie, er det først denne helgen det har vært litt action. Under gårsdagens telling fant man fort ut at det manglet en Guppy. Det har vært relativt enkelt å telle fiskene, da jeg har hatt tre av både gul, orange og blåe guppyer. Av hver farge var det to hunner og en han.
Etter en liten søken, ble den savnede fisken funnet godt gjemt i en Anubias-plante. Etter å ha kikket litt på den så man fort at den hadde store skader på finnen sin. Denne var rett og slett nesten spist opp. En kjapp gikk over akvariet la liten tvil på hvem synderen kunne være. En guppy virket ekstremt mer aggressiv ovenfor de andre guppyene enn de andre. Etter å ha funder litt over hvilke alternativer man hadde, ble denne han satt i en karantene ved hjelp av hoven.
I dag tidlig gikk turen så til den lokale dyrebutikken. Der ble det kjøpt inn et nytt akvarie på 17 liter, en ancistrus og en rot med plante på. Dette ble satt kjapt opp hjemme, og «Doffen» fikk seg et nytt hjem. Noe furt og hittil utilpass svømmer han rundt, men vil kanskje få selskap av andre guppyer etter hvert.
Etter å ha sett over Lido-akvariet ser det rett og slett ut til å være roligere her nå, og det virker som om fisken trives mye bedre her nå.
Jeg har også fundert litt om noen av hunnene kan ha blitt drektge, og en liten bekreftelse kom forsåvidt tidligere i dag da man kunne skimte en liten yngel blant de. Dessverre ser det ut til at yngelen nå er spist opp av akvariets andre beboere. Tur nummer to hos dyrebutikken i dag gikk derfor med til å kjøpe et ynglekar og -mat. Vi får se hvordan det går videre, men håpet er at det uansett vil kunne bli et par nye guppyer.
Etter å ha ønsket seg det i mange år, har man endelig klart å gå til anskaffelse av et akvarie. Første gang jeg tenkte på det er nok fem-seks år siden, men nå står det i stuen.
Det utvalgte akvariet er et Juwel Lido 120. Som navnet peker på er dette et akvarie på 120 liter, og så langt har det vist seg å være perfekt for en nybegynner som meg. Inkludert i pakken er filter, pumpe, lys, varmekolbe og bord. Innkjøpet ble gjort 16 oktober, og bordet ble satt opp samme kveld. To dager senere ble planter, grus og trevirke kjøpt inn til akvariet og vann ble introdusert til miljøet.
Mandag 5. november 2012 var det på tide å la de første gjestene flytte inn. Valget falt på 3 Ansistrus (Sugemaller), 6 Guppy og 10 Neontetraer. Allerede dagen derpå flyttet 3 nye Guppy’er og 10 Neontetraer inn.
Heldigvis har ingen av fiskene omkommet enda, selv om jeg har lest at man kan regne med 60% bortfall. I så måte må han ha gjort noe positivt.
Har også gått til innkjøp av Norsk Akvarie- og Hagedam-leksikon utgitt på Spektrum forlag, og så langt er inntrykket at det er en bok proppet med tips og kjapp kunnskap. Den har også en god oversikt med bilde av mange fisker for fersk- og saltvann som alene burde være en grunn til å kjøpe boka.
Etter en lengre stille periode er det kanskje på tide å begynne å få skrevet litt mer på denne bloggen.
Godt og vel et år har gått siden jeg tok dykkersertifiktatet (PADI Open Water) hos Amphora Dive Center i Alanya, Tyrkia. Etter mange fantastiske minner fra landet, både over og under vann begynte det å bli på tide å gjøre det samme her i Norge. 19 juli gikk turen til Drammen Dykkersenter, og fult dykkerutstyr ble kjøpt og betalt. Etter noe prøving og feiling med tørrdrakt og nytt ustyr er det blitt en ganske så god hobby.
I dag var det igjen på tide å ikle seg drakten, og turen gikk til Filtvet sammen med Drammen Dykkerskole. 11 aspirerende dykkere var i vannet sammen med instruktører, mens jeg og to andre tok turen på egenhånd ut fra bryggen. Med en fantastisk sikt og en del liv kan man ikke si annet enn at dette var et flott dykk.
Klokken 12:24 hoppet men i vannet og samlet seg for en siste snakk før man ga tegn til å gå ned. Ut fra brygga går det et rør som man kan følge utover en stund. Denne dagen var det en del småfisk rundt røret, samt tre hummere som gjemte seg under røret, eller i en trestamme. Deretter vil man få se en stein man kan utforske videre. Det ble liten tid til å utforskje akkurat denne «fjellformasjonen», men en enslig krabbe fikk et litt nyskjerrig besøk. Turen tilbake gikk fint, og sikten var ikke mindre god her. Total bunntid ble på 31 minutter, og 138 bar ble konsumert under vann.
Uansett, det er utvilsomt dykk som denne som gjør at man burde gå til innkjøp av undervannskamera for å dokumentere dykk, samt kunne vise minner til venner og bekjente. Logg fra dykket er lagt ut på Suunto’s Movescount.
Strengt tatt er det ikke all mat som virker like innbydende når alt kommer til alt, og for min del har det nok vært Sushi. Etter å ha klart å styre unna denne trenden i lengre tid forsøkte jeg det for første gang på Hamar for et par måneder siden. Etter det har det vært en stille periode, men så har det plutselig gått opp for meg at jeg har spist det 3 ganger på under to uker nå den siste tiden.
Det er nok både en smak og konsistens man må vende seg til, men både laks og tunfisk burde være velkjent og grei start for de fleste.
Dessverre husker jeg ikke hva stedet på Hamar heter, men dette er neppe et av landets bedre Sushi-steder. I Drammen har man derimot forsøkt Sushi Delight et par ganger nå, og så langt virker det allright både med tanke på mat og atmosfære. Ellers var en tur på Bryggen Sushi en hyggelig opplevelse, med god service og god mat. Kveldens valg der falt på Yoshi som består av Miso suppe, assorterte biter nigiri, sashimi samt futo maki og tempura maki.
Etter litt vurdering frem og tilbake har en av mine laptop’er fått installert Fedora 15. Så langt har dette virket som et godt, enkelt og stabilt operativsystem. Installasjon av programmer går stort sett gjennom kommandoen yum install [applikasjon], mens man finner andre applikasjoner gjennom søk etter RPM-pakker på Internet.
Siden min arbeidsgiver tilbyr noen applikasjoner gjennom Citrix, valgte jeg å installere ICA Client for å få tilgang til applikasjonene. Dette gikk i utgangspunktet greit så lenge jeg var internt på nettverket, men det bydde på problemer når jeg kom hjem og trengte tilgang til hjemmekontor-løsningen. Den eneste responsen man fikk var «You have chosen not to trust the «[…]» the issuer of the server security certificate».
I motsettning til mange problemer på Linux-plattformen, var dette et enkelt problem å løse. Det første man må gjøre er å finne nettsidene til leverandøren av sertifikatet, for så å laste det ned. Sertifikatet plasseres så i mappen /usr/lib/ICAClient/keystore/cacerts. I mitt tilfelle valgte jeg å gå til gjeldende mappe, og benytte wget for å laste det ned, men man kan også laste ned signaturen, og benytte f.eks gedit eller vi for lagre innholdet til filsystemet.
Oppdatering:
Etter en tvungen oppgradering til Citrix Reciever 12.0.0 er lokasjonen for sertifikatene endret fra overnevnte bane, til /opt/Citrix/ICAClient/keystore/cacerts. Alle sertifiakter man har lagt til må derfor legges til på ny.
Etter en uheldig gåtur for to ukersiden, gikk man på en liten smell og endte i bakken. Dette medførte en kraftig forstuet fot, og et lite brudd i høyre ankel. Etter litt om og men forsto til og med jeg at man måtte ta en liten tur til legevakten. Der ble det tatt røntgen, og foten ble bandasjert, men uten at det ble oppdaget brudd. Nedturen ble derfor stor da telefonen ringte dagen derpå, og jeg fikk beskjed om å møte på sykehuset på mandag for å få gips.
Til sykehuset fikk man privatsjåfør, mens sykehuset bestilte taxi gjennom et system for tilbaketuren. Vel fremme fikk man opplyst at det var en egenandel på 130 kroner. I bunn og grunn ikke så galt.
Fredag som var bestilte jeg derimot selv taxi til sykehuset, både til og fra. En gøyal bemerkning der var at prisen kom på 95 kroner både til og fra. Dette er minstetaksten, og godt under egenandelen. Lurer sånn sett på hvor resten av pengene tok veien, da taxien mest sannsynlig fikk betalt gjennom statskassen også. Men, dette er hvertfall et godt prakteksempel på at selv om systemer gjør ting tidvis mer strømlinjeformet, så er det langt fra noen garanti på at den totale summen blir billigere! Men, når det er sagt. For rundt 9 år siden var man i en bilulykke som endte med et 9 dager langt sykehusopphold. Side jeg på den tiden bodde flere mil unna nærmeste sykehus, så tror jeg taxiregningen alt i alt har gått i min favør.
Det er en god stund siden man har tatt seg tid til å legge inn et innlegg på bloggen her. En grunn til dette har vært andre prosjekter som har dratt oppmerksomheten vekk fra denne siden. Blant annet har Polfarer.no tatt en stor del av oppmerksomheten med et oppdatert design og feilfikser, samt andre nettsider.
På den lyse siden har man nå valgt å gå litt tilbake til røttene igjen, og man har gått til innkjøp av to nye spillere. Profesjonelle CD-spillere fra Pioneer har i en lengre tid vært en standard i utelivsbransjen, siden de introduserte sine CDJ-500 på midten av 90-tallet. Med totalt tre versjoner av denne spilleren, introduserte de CDJ 1000 i 2001. Denne spilleren har gjennomgått en del endring, og endte til slutt opp i versjon 3, kjent som CDJ 1000 mk3. Blant nyhetene på denne versjonen er muligheten til å spille av MP3 fra CD-RW, samt lagre en del informasjon på SD-kort.
Den 27 September 2009 lanserte Pioneer en ny serie med CD/MP3-spillere. Toppmodellen fikk navnet CDJ 2000, og inneholder en rekke forbedringer fra CDJ 1000. Blandt de nye mulighetene er avspilling av musikk fra SD-kort, USB-enheter, PC’er og man kan lenke sammen flere spillere via et nettverk. Dette gir muligheten for å benytte en USB-enhet, og dele musikken mellom 2 til 4 enheter. Skjermen som viser informasjonen er også tydlig forbedret og det er lagt til rette for enklere å kunne finne frem musikk lagret i MP3-formatet.
Ikke lenge etter denne lanseringen erklærte Pioneer at CDJ 1000 ville bli utfaset. Derfor kan man se på det som noe merkelig at jeg nå har valgt å gå til innkjøp av to CDJ 1000 mk3. Dette er det egentlig 2 grunner til. For det første er de billigere, og for det andre er dette en kjærlighet man ikke har næret på flere år. Derfor er det noe usikkert hvor mye tid som vil bli brukt på dette fremover. Men en ting er sikkert, etter å ha hatt de i hus i godt og vel 36 timer, er det ikke store tegn til anger.
Nå gjenstår det bare sette seg godt inn i følsomheten, responsen og bruksmåten til mine nye leketøy. Deretter er det ikke umulig at man kan begynne å legge ut mikser med jevne mellomrom på denne nettsiden. Dette forutsetter derimot at kvaliteten på lyden er tilfredsstillende og at man er fornøyd selv, noe som gjennstår å se. Forhåpentligvis vil dette gå smertefritt, da man har brukt spillerene ved flere anledninger, og mikseren nå i rundt 10 år. Uansett, liker man elektronisk musikk er det verdt å følge med og se hva som skjer fremover.
Det er ikke alle tekstbehandlere som spretter opp i et grafisk brukergrensesnitt. Og det er ikke alltid man benytter seg av Windows heller. Spesielt ikke dersom man kobler seg opp mot eksterne Unix/Linux-tjenere ved hjelp av PuTTY eller andre programmer som benytter seg av SSH.
Dessverre er det heller ikke alltid like lett å feilsøke kode dersom man trenger det, og man kun har VIM tilgjengelig. Heldigvis er det et par små enkle triks som fungerer der.
Inne i redigeringsverktøyet VIM kan man ved å trykke : endre en del miljøvariabler. For eksempel kan man enkelt skrive
:set number
for å få nummerete linjer, eller
:set nonumber
for like enkelt å fjerne nummererte linjer. En annen nyttig ting man tidvis savner i shellet er syntaks-fremhevning. Dette kan man få ved å skrive
:syntax on
for å fremheve, eller
:syntax off
for å avslutte fremhevingen. Dersom man også er gjennom større mengder med kodefiler til tider, kan det være uproduktivt å skrive dette hver gang man åpner VIM. En enklt løsning på dette er, dersom man benytter seg av kommando-tolkeren BASH å åpne filen .bashrc som ligger i brukerens hjemmemappe. Der legger man enkelt til en linje som følgende
export EXINIT=’set number|syntax on’
og vips har man syntaksfremhevning hver gang man er inne i VIM.
Hjemme benytter jeg meg blandt annet av en maskin som kjører Ubuntu som webtjener internt. Her er det verdt å nevne at den installerte pakken heter vim-tiny, og at den ikke søtter de nevnte parameterene. For å endre på dette skriver man inn
sudo apt-get install vim
Nettavisen Digi.no siterer i dag Wall Street Journal på at Google Mail er stengt av iranske myndigheter. Planen er å erstatte Gmail med en nasjonal eposttjeneste.
En iransk tjenestemann skal ha uttalt at dette er et ledd i å styrke den nasjonale teknologiutviklingen samtidig som det skal bygge tillit mellom regjeringen og det iranske folk.
Jeg kan godt tro på at det vil styrke den nasjonale teknologiutviklingen, men den er neppe ment som et ledd i å bygge tillit. Dersom Iran lykkes i sin utestengelse av Gmail, og får tvunget folket over på en nasjonal epostløsning vil det utvilsomt være et hjelpemiddel i å luke ut elementer som ønsker et fritt, demokratisk Iran. Regimekritikere vil ikke lenger kunne skjule seg bak passord, da myndighetene har full kontroll over tjenerens databaser. Det ville også være lett å implementere flagging av epost som inneholder uønskede ord.
Siden artikkelen ikke nevnte noe om hverken Hotmail eller Yahoo Mail var det fristende å ta et kjapt søk på Google, og resultatet var ikke helt som forventet. En artikkel som er datert til 8 november 2007 meddeler at både Hotmail og Yahoo Mail selv har ekskludert Iran fra sine tjenester.
Yahoo! continually reviews its business operations to ensure compliance with these restrictions. Consistent with this policy, we cannot accept registrations from countries subject to these restrictions. So essentially, you can’t choose Iran as a country option because we are restricted from conducting business there – all US companies must comply with this policy.
Dette ser ikke ut til å stemme i dag, siden man faktisk kan velge Iran fra listen over land når man registrerer en konto på Yahoo Mail.